Vesttoppen på Spanstinden
Spanstinden - går det an å gå på vest-toppen også?
I Troms har vi mange fjell å gå på. Et av de flotte som virkelig kan anbefales er Spanstiden (1457m). Ingeborg og jeg har vært et par turer der før - først en sommertur, og så en vårtur på ski.
Begge gangene har jeg sett på en bratt topp som ligger 200m foran vestover … og grøsset: Tenk om det kunne gå an å gå dit også? Nei, det det går vel ikke an?
Bildet til høyre er tatt fra Øst-Toppen da vi var der i vinter. Toppen foran ser rimelig utilgjengelig ut. Etter turen sa plutselig Ingeborg: "Det ser faktisk ut til at noen går til den vest-toppen nede fra Lavangen. Skal vi lete litt rundt og se? Kanskje vi til og med finner et kart med rute?"
Forberedelser - Et av turkartene for Lavangen har turen til Vest-toppen indikert med "sti" fra nede i dalen og helt opp. Det er et godt tegn. Ut fra det vi har funnet ut er det sti å følge i marka opp til ei myr på 750 meters høyde. Deretter håper vi på oversiktlig navigering på fjell og steinrøys opp til toppen.
Endelig på tur til Spanstinden! Øst og Vest-toppen ligger skjult i en sky. Dette blir spennende!
Turen går via Henrikkafossen. 250 meter høy og en severdighet i seg selv. Forsiktig på kanten.
Nå har vi gått opp til 750m. Her tar stien slutt, og vi må finne beste trasé selv. Vi velger å unngå steinrøysa og gå opp i det grønne feltet midt i bildet. Opp mot 40 grader bratt noen meter, men godt underlag å gå på.
Neste stopp er Spanstindvatnet (924m). Vi skal nå opp ura mot venstre, og så videre opp ryggen mot høyre.
Lavangen sett fra ryggen opp mot Spanstind Vest.
Endelig! Etter en lang traversering av uryddig steinur kan vi se Vest-toppen (til venstre) og Øst-toppen (til høyre).
Ah. Endelig oppe! Vi kan se Øst-toppen 200 meter unna. Over dit kommer man ikke på en trygg måte uten å klatre
Fornøyd frue på tur. Det bør man virkelig unne seg.
I postkassen lå ei loggbok, og der kunne vi skrive oss inn som person nr. 9 og 10 i år.
Fornøyde gubber er helt greie de også!
Kaffekok på kanten. Høydeskrekken min blir ikke verre med årene. Heldigvis.
Utsikt 1300m ned til veien i Spansdalen. Følelsen i magen når vi kikker ned er litt av grunnen til at vi går på fjelltur
Etter en god kopp kaffe, utsikt og pause er det på tide å gå ned igjen. Viktig å reime skoene godt før turen over kanten og ned ura.
Lady on the edge. Mektig utsikt. Man bør forresten holde seg godt unna sprekkene til høyre. Lavangen i bakgrunnen.
Ingeborg er fornøyd etter å ha balansert 350 høydemeter ned løs og uryddig steinur.
Nede ved Spanstindvatnet (924m) igjen. På tide med en god middagspause. Vatnet er som et speil.
Dessverre må vi forlate og gå heim. Nede på myra på 750m, og det gjenstår noen kilometer med vandring igjennom skogen før vi er tilbake ved bilen.
Opp dit gikk vi. Oppe i venstre hjørne er øst- og vest-toppen i et litt annet perspektiv.
Nede i Lavangen ser vi tilbake på en fantastisk tur. 17 kilometer og 1490 høydemeter lykke.
Takk for at du ble med på tur i fantastiske Nord-Norge.