Senja på langs - nord
Senja på langs, den nordlige delen.
48km og 1800 høydemeter
Myr, skog, fjell.
Variabelt men mye godt vær.
Start ved Bumannsvatnet i Kaperdalen
I 2017 gikk vi den sørligste delen av Senja - fra Olaheimen til Kaperdalen. I år var det på tide å gå resten. Fra Kaperdalen til Svarthola i Mefjorden (svart rute på kartet). Mange bruker å avslutte (ev. starte) turen ved Lysvatnet (Lysnes), men fjellområdene videre nordover er så flotte vi ville ha dem med også.
Vi hadde planlagt å ta turen litt tidligere i sommer, men den uka vi hadde ledig var det meldt så mye regn og vind at vi valgte å utsette. Man skal ha det fint på tur, og det er mye lettere hvis det ikke regner og blåser hele tiden.
Det blir litt mye bilder i serien, men Senja har så mye forskjellig natur at det nesten måtte bli sånn.
(Link til den første delen (Olaheimen-Kaperdalen fra 2017) kommer)
Fra Kaperdalen, via Leirskaret, Tromdalen, Sør-Heggedalen, Nord-Heggedalen, Helvetesdalen med Lappegamvatnet og Mellomvatnet. Så opp til Helvetesvaatnet/Svartholvatnet, der vi svinger opp i Salingsdalen med Salingsvatnan øst for Kjørakeisen. Så over skaret til Breitindvatnet, og ned til Svarthola.
I ettertid viste loggen 48km og 1800 høydemeter
Endelig på vei. Vi har gått fra Kaperdalen og opp til Langedalsvatnet. Mest vennlig fjellterreng, men også noen områder med uryddig ur som må passeres. Det er ettermiddag, og vi er i gang! Om noen kilometer venter sikkert en vennlig teltplass?
Første korte etappe gikk fram til et lite vatn i Leirskaret, noen kilometer nord for Kaperdalen. Teltet er lite og lett og har akkurat plass til to. Idyllisk sted å overnatte men etter hvert en god del vind denne natta. Fint å se at teltet virker
Dag 2 skal vi gå fra Leirskaret og gjennom Tromdalen og Sør-Heggedalen. Planlegger å følge en sti på kartet som går korteste veg til Sør-Heggedalen. Senjabu blir et annet år.
Tromdalen er spektakulær. Dalsidene er skumle, men nå på sommeren er det bare fint her.
Øst i Tromdalen følger vi en sti direkte mot Sør-Heggedalen. Å gå via Senjabu ser ut til
være en omveg. Stien viser seg å være lite brukt og med stadig mer vegetasjon. Artig å navigere i
Vi fant veien helt greit. Mygga fant oss greit også - heldigvis finnes det myggmiddel.
Kaffepause ved Botnelva - rett ved Svandalsvegen. Det blir spennende å se om stien på Heggedal-sida er like enkel å følge.
Nei har du sett. Vi har hørt om mye myr i Sør-Heggedalen, men enn så lenge er det mer bratt og krunglete. I ettertid ser vi at stien er lagt om, uten at det er blitt oppdatert på kartene til Ut.no.
Tilbakeblikk ned Sør-Heggedalen. Her var det bratt, kratt og myr. Veldig fin natur, men det tok sin tid å labbe igjennom.
På stien gjennom Heggedalen ser vi til stadighet restene av en linjetrasé: Stolpefundamenter og strenger til det vi gjetter har vært en telefonlinje. Ut fra kartet ser det logisk ut å legge linjen der, men det må ha vært litt av en jobb å lage og vedlikeholde.
Utsikt fra teltet ved Heggetuva. Fint å være ute!
Dag 3 skal vi vandre øst Nord-Heggedalen, ta opp rørgata ved Helvetesfossen og finne en leirplass et sted i Helvetesdalen.
Terje på vei opp rørgata ved Lysbotn Kraftstasjon.
Kraftstasjonen ble satt i drift i 1941 og fornyet i 1991. Men fortsatt transporteres vannet deler av veien i gamle rør av tre. Et imponerende antall strekkfisk er brukt for å holde røret sammen.
Vi er i Souhpavuopmi. Suohpa betyr vadested og Vuopmi er en skogdal, men i vår inkompetente legmannsoversetting måtte Souhpavuopmi bare bli «Den store bunnløse myra». Samiske navn er meningsfulle hvis man undersøker. Her var det uansett greit å ha godt impregnerte sko.
Øverst i Lappegamvatnet finner vi en ferdig leirplass med stilig utsikt til to fosser. Litt regn innimellom, men ikke mer enn at vi har det fint!
Fra yttersida (Senjahopen) rapporteres det at tåka ligger langt nedover fjellene. Terje sjekker været, og det ser ikke ille ut. Vi får se hvordan ting ser ut i morgen.
Dag 4 skal vi gå til sørenden av Svartholvatnet, ta nordover opp Salingsdalen, og gå over skaret til Breitindvatnet. Derfra går det en mye brukt sti ned til Svarthola.
Ved Lysbotn kraftstasjon og Svartholvatnet/Helvetesvatnet hang det skilt om at brua ved Lappegamvatnet var borte og at det er umulig å komme over elva. Brua var forsåvidt borte, men den var erstattet av to nye bruer til/fra øya i elva rett overfor gammelbrua. Håper skiltene blir fjernet så folk tør å gå her.
Nå er vi kommet til sørenden av Svartholvatnet. Vi skal svinge til høyre opp i nabodalen - forbi Salingsvatnan.
Salingsdalen med Kjørakeisen til venstre. Spennende med tåke, men vi vet hvor vi er, og blir sikten for dårlig blir vi bare å vente eller snu.
Øverste Salingsvatnet. Vi skal over skaret i midten av bildet.
Endelig oppe! Nå er det bare ned til fjæra igjen
På vei ned treffer vi på den mye brukte stien til Breitinden. Barden på andre siden av Mefjorden vises så vidt bak tåka.
Tåke over Svartholvatnet. Det er magisk å være her.
Siste bilde i serien. Vi er kommet ned til den velbrukte stien fra Svartholvatnet rett ned til Svarthola. Bratt og glatt, så vi tar tiden til hjelp.
Nede ved veien venter mamma Ragnhild og pappa Trond. Skal bli veldig godt med tørre klær, kaffe og god mat ved kjøkkenbordet i Senjahopen.
Tusen takk for at du ble med oss på tur over Senja!