Ettermiddag på Steinskartinden

Steinskartinden midt i mai.

630 høydemeter og 5,3km t/r.Skarpt føre, men med gode ski.

Start fra Steinskartind-parkeringa på Kattfjordeidet.

---

Terje melder Ingeborg når arbeidsdagen begynner å gå mot slutten: "Hva om vi tar en kjapp middag og så fyker en tur på Kattfjordeidet? Der er det fortsatt sny. Så kan vi se hvor vi går når vi kommer dit."I

Ingeborg: "Det kan vi."

Steinskartinden blir av noen omtalt som Fedrefjellet. Det er et av de fjellene man kan rekke etter at ungene er i seng. Kort fra byen, rett opp, og fin nedfart med rundt 30 grader helling på det bratteste. Bakken er i tillegg  nordvendt, noe som gjør at snøen ligger der lenge utover våren. Best på ettermiddag/kveld når sola når dit.

Rett fra veien over ei myr, og så begynner bakken. Opp ei fin renne som blir stadig brattere til rett over 30 grader, før det igjen blir slakere opp mot toppen. (Klikk på kartet for å se det i full størrelse.)

På vei opp renna.

..og videre når det begynner å slake ut. Vi er akkurat blitt forbigått av to trimmerter med musikk i lomma. La dem nå bare springe.

Utsikt i retning av 884-toppen, Djeveltanna og Skittentinden.

Snart oppe!!

Endelig! Ingeborg med Tromsøya i bakgrunnen. Vet ikke om turen gjelds når man kan se helt heim.

Bentsjordtinden, Bakarovntinden og Middagstinden sett fra Steinskartinden.

Så, etter den sedvanlige brødskiva med kaffe til er det på tide å kjøre ned igjen.

Stilig utsikt til Tromsøya med Ullstinden bak.

Ingeborg gir gass nedover. Bra hompete og hardt her, men det er bare å la det stå til.

iiiiiih!

Og da er vi kommet til kanten der renna blir brattere. Greit med stålkanter under skiene nå.

Og med det var ettermiddag blitt kveld og vi var klare for å komme oss heim til sofa og Netflix. Takk for turen!